Da Willie Lyons, bonde i Hawke's Bay, overtok familiens 100 år gamle gård med sau og storfe, var det vanskeligste ikke å arve jorda. Det var å lære seg å ta beslutningene som følger med den.
Lyons driver Glenalvon annerledes enn de fleste. Han eier og har oversikt over virksomheten mens han jobber utenfor gården, og driftsleder Tim Fairweather står for den daglige driften. Den modellen fungerer bare hvis begge ser det samme bildet, og det er der teknologien virkelig gjør nytte for seg.
Fra økonomiprogrammer og plattformer for dyrehold til virtuelt gjerde: gårdsdata i sanntid har erstattet antakelser med fakta. Lyons kaller det «en game-changer». I stedet for å basere seg på hva folk tror skjer, tas beslutningene ut fra det som faktisk ligger foran dem.
Under en paneldebatt i regi av Gallagher Animal Management på National Fieldays argumenterte Lyons for at generasjonsskifte er en overføring av beslutninger, ikke bare av eiendeler. New Zealand står foran en av de største overføringene av landbruksformue mellom generasjoner i landets historie, og gårdene som håndterer den godt, blir de der kunnskapen ikke sitter i hodet på én person.
For virtuelt gjerde er det den stille tilleggsgevinsten. Utover gevinstene på beitet gir det alle som trenger det, innsyn i hvor dyrene er, hvordan de beveger seg og hvordan beitet brukes: eieren, driftslederen og generasjonen som kommer etter.
Les hele historien på Gallagher Knowledge Hub.
